DEL TRE
Norden
Hvorfor er det tre nasjoner i Skandinavia istedenfor én? Er ikke nordmenn, dansker og svensker étt folk? nei, det er tre folk i Skandinavia, ikke étt. Allerede fra gammelt av har dette vært slik, ikke bare fordi vi har tré stamfedre, den norske Sæming, den danske Skjold og den svenske Yngve-Frey, men og av geokrafiske årsaker.
Danmark er skilt fra Norge og Sverige av hav, og det er og fullstendig anderledes natur i Danmark enn i Norge og Sverige. Danmark er varmere, det er flatt, og befolkningen bor hovedsaklig på øyer.
Sverige består av lite fjell, mange elver og mye skog, mens Norge - inkludert Idre og Särna, Jamtland og Härjedalen som er de eneste skikkelige fjellområdene i dagens Sverige - består av høye fjell, fjorder og dype daler.
I Norge har vi alltid bodd på småsteder spredd utover kysten, mens befolkningen i Sverige og Danmark alltid har vært mer konsentrert. I viking-tiden bodde dansker og svensker hovedsaklig i landsbyer, mens nordmennene bodde på gårder.
Menneskene blir som naturen rundt dem. De tøffeste kårene har vi nordmenn hatt, og vi har alltid lært å måtte stå alene, hver gård måtte i stor grad klare seg seg. Dette har vært med på å gjøre oss til sterke individualister!
Mens danskene og svenskene kunne seile langs kysten og bare over korte åpne strekninger på sjøen måtte vi nordmenn lære oss navigasjon for å komme til våre mål. Nordmannen måtte leve på en forblåst gård ved kanten mellom havet og høye fjell. I Sverige hadde de landsbyer godt vernet av skogen rundt på alle sider, med bare en elv som skipenes nære vei. Det er trist å tenke på, men kanskje det er derfor svenskene er så redd for å komme i strid i dag, redd for å komme ut av den lune og trygge skogen. ?
Danskene igjen har måttet tåle tøffere sjø enn svenskene, med langt vennligere naturforhold enn oss nordmenn, men til gjenngjeld med en kjempestor og krigersk nabo- Tyskland. Lille Danmark har alltid måttet slåss mot storebror Tyskland, og det var ikke før Danmark omsider falt at resten av Norden kunne jødifiseres av de kristne, at Norge og Sverige falt også. Danmark var vårt skjold mot jøde-makten, noe som passer bra med navnet på deres stamfar. Dette har gjort danskene til et sterkt folk, all den striden med folket i sør opp gjennom tidene.
Jeg synes det er veldig trist å se på Sverige og svenskene, hvilke nidinger de er blitt oppgjennom tidene, engang mektige vikinger, nu er de blitt nidinger. Deres statsledere har gått offentlig ut og sagt at om Norge, Finnland eller Danmark blir angrepet av en fremmed makt vil ikke Sverige gripe til sverdet for å hjelpe oss, noen av oss. Jeg føler meg forrådt, her går jeg og tenker at om noen nordiske land blir angrepet av andre vil jeg verve meg på timen til forsvaret av dette landet, herunder også Sverige.
Hva får jeg igjen for disse edle tankene? jo, jeg får lese i avisene at Sverige ikke akter å hjelpe Norge om noen angriper det. Jeg skammet meg over min lille dråpe svenske blod da jeg leste dette, først ble de med i EU, og så dette, hva blir det neste? Jeg håper inderlig at svenskene tar til vettet igjen og gjør seg verdig igjen til å sitte til bords med oss nordmenn og dansker (herunder også íslendingene selvfølgelig!). Det finnes selvsagt verdige svensker også, men det begynner å bli fordømt få av dem, har du noen gang møtt en svensk krigshelt for eksempel, eller hørt om en. ?
Danskene har lenge mislikt svenskene. En danske jeg møtte i Oslo Kretsfengsel pleide å stå ved fergeleiet når båten fra Sverige kom, og så ventet de på at det skulle komme noen svensker ut av båten som de skulle banke opp - kun fordi de var svensker.
Nordmenn derimot er noe danskene liker godt. For eksempel mens Danmark falt på få timer sto Norge imot tyskerenes angrep i flere måneder før hun kapitulerte, dette har satt oss i respekt der nede i Danmark.
Heltediktningen handler i hovedsak om nordmenn. Dette kan leses utifra hvordan naturen heltene oppererer i er, det er for eksempel snakk om en skikonkuranse hvor helten står på ski utfor en bratt bakke og ender helt nedi havkanten, hvor annet kan dét være enn i Norge? Alle de nordiske landene har en tendens til å plasere heltene i deres eget hjemland, men det er likevel klinkende klart at de fleste av dem er norske, det er jo ikke akkurat så mange fjell å stå utfor i på ski i Danmark for eksempel, eller i det som dengang var Sverige. Men selvfølgelig var der mange helter fra både Danmark, Stor-Tyskland og Sverige og. Faktisk spesielt i Tyskland, som Høvding Arminius (levde fra år 18 før starten på vår tidsregning til år 19 efter starten på vår tidsregning) som knuste den romerske hæren "Publius Quintilius Varus" i et slag i Teutoburg skogen i år 9, her knuste han med sin stamme, Cherusci stammen, tre romerske legioner. Så ofret ham dem til Wotan ved å henge dem i trærne etter slaget var over. Dette stoppet romernes fremrykning inn i Germania ved Rhinen. Arminius er vel egentlig et romersk navn på ham, han het visst egentlig Hermann. Det kryr av germanske helter, hedenske helter!
Forakt
Medlidenhet er forakt, når vi synes synd på noen skyldes det at vi forakter dem! De som synes synd på sultende barn i Afrika synes synd på dem fordi de forakter dem, de ser på barna og tenker med seg selv "for noen ynkelige vesener disse barna er", så gir de dem penger eller mat for å slippe å se dem, for å slippe å føle seg som egoister. Ja, hadde det ikke vært for disse stygge neger-barna ville vi kunne fråtse i all verdens godsaker uten å få dårlig samvittighet, "helvetes niggere", ja så gir vi dem penger for å slippe å se dem og for å kunne unnskylde vårt eget meningsløse fråtseri. Jo mere man gir og engasjerer seg i arbeide for å hjelpe de sultende i Afrika, eller andre steder for den saks skyld, jo dårligere samvittighet har man, ikke fordi man er så fordømt mye mer samvittighetsfull enn andre, nei snarere fordi man har så utrolig mye bedre grunn for å ha dårlig samvittighet enn andre har.
Jeg vil gjerne snu situasjonen; tror dere at Afrika for eksempel ville gitt oss noe hjelp om vi sultet? I Rwanda hugger hutuene ned barn, gamle og kvinner med machete fordi de er tutsier, de slakter hverandre fordi de tilhører to forskjellige neger-folk, eller stammer, og det stopper ikke før den hvite mann kommer og skaper orden! Mens vi, "Nazi-Tykland" rettere sagt, oppfant rakett-teknologien, vi fløy i maskiner høyt over jordens overflate, vi kjørte biler, vi seilte i store skip som vi navigerte over de syv hav, ja og mens de "konstruktive" jødene oppfant atom-bomber og hydrogen-bomber, da løp negrene fremdeles rundt i bastskjørt med spyd og var analfabeter hele gjengen, ja med noen unntak som hadde lært av hvite menn en del intelligente ting!
Jeg hører til stadighet at jeg burde tenke litt mer på de "stakkars" sultende negrene og at de like gjerne kunne vært de som gjorde oss til slaver. Jaså, sier du det, men hvorfor gjorde de ikke det da? tror du ikke de hadde gjort de om de fikk sjansen? Når de hugger hverandre i hel, folk av egen rase, med macheter og slår hverandre i hel med steiner, hvorfor skulle de ikke da gjøre oss til slaver om de kunne? Poenget er at de har aldri kunnet, klart, gjøre oss til slaver, vi, den hvite rasen - ja og jødene og for den saks skyld - har alltid vært dem overlegne.
I dag sitter der negre og klager på at vi blandet oss inn og gjorde Afrika til et slave-kontinent, og dette sitter en neger og sier på TV, ikledd dress og med en klokke på armen, en TV oppfunnet av oss hvite, en dress oppfunnet av hvite, og en klokke oppfunnet av hvite. Hadde han skullet bruke sitt eget folks klær og media ville han sittet der iført et bastskjørt, eller en skinnfell, og ropt ut til stammen sin. Han ville ikke engang ha kunnet skrive ned noe han ville si, han kunne ikke ha sendt et brev til nabolandsbyen engang- eller kanskje han kunne ha ropt med et spesielt dyrebrøl til naboene hva han mente?
De vil gjerne ha vår teknologi, vår vitenskap, ja og vår kvinner, men de vil ikke ha oss! De vil gjerne ha jetfly, maskingevær og tanx, men de vil ikke ha oss, vi er "fæle rasister" som utnytter Afrika. Våpen vil de ha for å kunne slakte nabostammens menn og gjøre kvinnene deres til slaver for seg, men oss vil de ikke ha. Er ikke dette et paradox, så er ingenting paradox!
I Oslo Kretsfengsel møtte jeg en nordmann som hadde drevet med hjelpe-arbeid i Afrika. De hadde levert en traktor til landbruket, og et helt verksted til å vedlikeholde og reparere traktoren med. Så underviste de negrene i hvordan alt dette skulle brukes. Derefter drog de vekk derfra, og ble vekke i et års tid, knapt nok. Da de kom tilbake stod traktoren mitt utpå åkeren, negrene lå og slappet av i skyggene og da de kom inn i en hytte fant de traktorens ratt hengt opp på veggen som pynt sammen med en del av verktøyet. Negrene bare smilte bredt!
Hvordan hjelper man slike mennesker? ja, jeg bør vel si "mennesker" med et visst forbehold her. Dette var ikke den eneste episoden han kunne fortelle om, og han virket oppriktig oppgitt over hele neger-rasen. Negre har ikke det minste begrep om hva vedlikehold og renslighet er for noe! Kommer du til Amerika finner du tré typer hus, du finner de med masse glorete farger, med steiner malt i masse farger liggende i hagen og med en drita full indianer liggende på trappen - slik bor indianerene. Du finner hus med knuste ruter, med plankebiter spikret over enkelte vinduer, med søppel liggende overalt i hagen og med et ødelagt gjerde ut mot gaten- slik bor negrene. Og så finner du de husene som er vedlikeholdt, med hele vinduer og med en pen fasade i alle fall- slik bor de hvite. Det finnes selvsagt unntak som bekrefter regelen, men slik er altså bildet i U.S.A.
Indianerene var ti-tyve ganger så mange som de hvite som tok over landet da de kom dit. Vi får høre om så fordømt heltemodige indianere som sloss mot "cowboyer", vi får høre om en stolt kultur og stolte indianerfolk. Dette er tull, det er ikke noe imponerende av indianerene å tape kampen mot en håndfull bønder fra Europa og Norden med munnladerbørser, det tok gjennomsnitlig tó minutter å lade børsen og kulen gikk i både den ene og den andre retningen når man skjøt- om ikke hele geværet exploderte da. Det var de hvite som var heltemodig, som knuste en enorm overmakt, med fysisk makt, men også med list og sluhet! De trengte jo nærmest bare å gi indianerene sprit så satte de seg ut av spillet selv, ved å gå og rave rundt i konstant alkoholrus mens de hvite tok over landet. Indianerene var folk som hadda spilt sin rolle her på jorden og som nu måtte vike for en mer utviklet rase- den hvite! Kulturen var fargerik, men ikke overlevelsesdyktig.
Det var forbudt for jøder å komme til Amerika, det nye kontinentet skulle være jøde-fritt, de ville ikke ta med seg jøde-problemet til den nye verden. Når Amerika ble grunnlagt ble det grunnlovsfestet at jøder hadde ingen adgang, dessverre vet vi hvordan det står til med Amerika i dag, med over 8 millioner jøder boende der - blant annet flesteparten av de som "ble gasset" under den andre verdenskrigen. !
Jeg liker ikke og har aldri likt "cowboyer", og har i prinsippet vært imot denne utvandringen fra Europa og Norden til Amerika, men når jeg ser på indianerene så må jeg virkelig si at det var på tide de ble erstattet av en høyerestående rase, to faktisk, for selv negrene er jo mer utviklet, høyerestående, enn det indianerene er, de har nu i det minste en god fysikk, de er sterke og utholdende - glimrende slaver for den hvite rase, dumme og sterke, lett å utnytte! Indianerene hadde ikke fysisk styrke engang, de er fullstendig verdiløse!
Med tiden går folk under, de svake må vike for de sterke, som indianerene i Amerika, som negrene i Afrika, og som austral-negrene i Australia. Det er livets lov!
Negrene i Afrika er fremdeles i overveldende flertall, men de er like fullt slaver for oss hvite, gjeldsslaver og avhengige av oss. Ikke minst slaver for sin egen dyriske sex-lyst, som i Etiopia hvor 90% er HIV-positiv eller har AIDS! Den neste rasen som dør ut er den negroide, indianerene er idag så godt som utdødde, kun få er igjen - heldigvis.
Den hvite rase er og iferd med å bli utryddet, ikke fordi vi er underlegen noen annen rase på denne jord, men fordi vi har jøde-problemet som inkluderer kristendommen og islam, og den asiatiske rase er i overveldende flertall og i besittelse av jødenes destruktive atom-teknologi!
Vár Trú
Jeg kan forstå hvorfor kristendommen har så stor makt her i verden, ja faktisk hvorfor våre æser ble fortrengt av "gud". Det er så uendelig mye lettere for mennesker å tro på en gud enn det er for dem å tro på seg selv. De kristne kan forklare alt med at "guds veier er uransakelige", at "gud er allmektig" og blir det problemer kan de jo bare be til "gud"! Hvor mye enklere er ikke dét enn å møte problemet, enn å finne en årsak og løse problemet? Jeg ser mengder med kristne samle seg, de synger sammen, de veiver med armene og stirrer tomt ut i luften samme, de hører på presten sammen, de er alltid sammen. De er en del av en veldig masse, en veldig makt. Dette i seg selv virker tiltrekkende på folk, for folk søker trygghet, og trygghet finner de i den største flokken, og idag er det "guds" flokk. Les: saueflokk!
Ódin er ikke allmektig, heller ikke noen av de andre æsene, ikke samlet heller. Æsene er en gruppe stormenn som strever som oss mennesker, de strir med alskens problemer, akkurat som oss. Den største av dem alle er faktisk den som har flest og størst problemer, han grubler konstant, og sliter hardt for å få ting som ham vil ha dem. Han er ingen allmektig "gud" som får det som han vil med et fingerknips bare, han sliter som oss, med de samme problemene som oss og han ser ut som oss.
Våre æser er menneskelige, de er dødelige, og de sliter hardt for å opprettholde sin existens. De forteller oss at latskap og overlevelse ikke går sammen, at selv konger, ja spesielt konger, skal slite- for sitt folk-, de forteller oss at problemene må løses, at vi ikke skal gi opp, at vi må planlegge fremover, at vi skal tenke på og bry oss om våre neste, at vi aldri kan komme til noe "paradis" hvor alt bare er bra.
Dette "paradiset" de jødisk-kristne tror på gjør ikke annet enn å bryte ned arbeidsmoralen, livsgleden og kjærligheten til jorden vi lever på. "Paradiset" forteller oss at vi arbeider for å kunne late oss senere, at ekte glede og nytelse ikke er noe vi kjenner til her på jord, og at jorden bare er nest best, den kommer knapt nok på en andreplass når det gjelder verdener. Æren er vårt "paradis", og ære vinner man ved å ta i, jobbe, streve og sloss for sine neste.
Jeg blir provosert når ValhQll blir sidestilt med "paradiset", som "hedningenes paradis". Dette er tullprat. I Valfars hall spiser og drikker man, og utenfor sloss man, dette gjenntar seg hvert døgn. Som tidligere forklart er ikke dette bokstavlig ment, slik som løftet om et liv i et herlig himmelrike er, hvor man existerer i en slags Nirvana-tilstand til evig tid.
For å komme til Valfars hall må man vise seg verdig, man må være blant de beste blant menn. Dette sies for å skape en konkurransementalitet, for at menn hele tiden skal streve for å bli bedre og bedre i alt, for at vi skal bli klokere og klokere, hele tiden. Det er ikke mye sagt om hvor det blir av kvinnene når de dør, men det bør ikke være noen tvil om at kvinnene følger med mannen hvorenn han kommer. Hustruen gravlegges sammen med mannen, ofte efter at han er død, eller hun brennes på bålet sammen med ham. De hører sammen, der mannens ære er, der er også hans hustru, det er derfor unødvendig å si at og kvinnene kommer til Valfars hall, men ikke som einherjere, som valkyrjer.
Det jeg ser når jeg ser masser samlet for å høre på en eller annen predikant, eller prest, eller pave, eller hva det nu måtte være for pakk de er samlet for å høre på, det jeg ser er akkurat det samme som jeg ser i massene som hyllet Adolf Hitler når han holdt taler for det tyske folk! Den eneste forskjellen er at det er ytterst sjelden folkemassen opplever en slik stemning og følelse av å være étt med andre, som det folkemassene som hørte på Hitler gjorde. De jødisk-kristne ruses av en "guds" mann, mens det tyske folk av en fører! Det er liten forkjell.
Det som driver alle disse menneskene sammen er ren egoisme, enten det gjelder jødisk-kristne svikere eller det stolte tyske folk! De jødisk-kristne vil ha personlig frelse og de vil til "paradiset", mens det tyske folk ville ha arbeid og brød! Jeg tør påstå at "gud" gir mange personlig frelse, og vi vet alle at det tyske folk fikk både brød og arbeide under Hitlers styre. Sammen kan menneskene få til det utroligste, de trenger bare en illusjon å tro på, de trenger å lures til å tro på noe. Enten de tror på "gud", på Hitler, eller hva det nu er de tror på, så er det troen i seg selv som teller, ikke hva de tror på! Så hva har æsene å tilby? Skal vi tro på dem?
De fleste mennesker er for svake til å tro på seg selv, så noe å tro på er virkelig enormt viktig for at vi skal komme oss fremover! Hvorfor ikke bare la disse fjolsene tro på "gud"? dét vil jo gi dem noe å tro på! Det er faktisk ikke så enkelt, for den "guden" som vi har fått tredd nedover ørene er jødenes "gud", "gud" er det jødiske folk, hverken mer eller mindre! Det er jødene som dyrkes, som elskes, som vinner på dette, ingen andre! Den "guden" som får enkelte til å "se lyset", til å bli "frelst", det har ingenting med "gud" å gjøre, det er en illusjon som skapes av mennesker, og som tilegnes jødenes "gud" av de samme menneskene. Hitler skapte en slik illusjon for hele det tyske folk, så hva får deg til å tro at ikke andre mennesker skal klare det samme med mennesker idag? selvfølgelig klarer de det!
Så troen på "gud" er ikke verd strevet, eller gleden- alt eftersom man opplever det. Jég tror på Ódin gjennom meg selv, jeg tror på meg selv! Ódin blir en måte å gi andre anledning til å tro på seg selv de også, ved å si at Ódin er i ditt blod og, kan jeg gi deg troen på at du også har potensiale til å bli en av de største og beste. Jeg kan gi Ódin æren for at jég er sterk, intelligent og selvsikker, og da kan vel dú også bli det? du (forutsatt at du er en germaner) er jo en av Ódin sønner du også (eller døtre selvsagt)!
Om noen trenger noe å tro på kan de tro på Ódin, gjennom seg selv! Da får du en Gud å tro på, og du får tro på deg selv, for det er du selv som muliggjør Gudens existens! Et slags gjennsidig avhengighetsforhold. Mennesket er avhengig av Guden for å være noe annet enn et undermenneske, mens Guden er avhengig av mennesket for å existere.
Dette er ikke en illusjon heller. Jeg sier rett ut til deg mine ærlige hensikter, og jeg "tilbyr" deg noe, ikke et frivillig selvbedrag, men en mulighet. Det er jo fullstendig sant at vi ér æsenes, og vanenes, efterkommere. Jég foretrekker å se på Ódin som Gud, men det er jo ikke noe i veien for at du kan se på noen av de andre æsene (eller vanene) som din Gud, eller Gudinne, som den du vil identifisere deg med. I motsetning til hos de jødisk-kristne, så har vi nordisk-germanske hedninger flere Guder, og Gudinner, å tilby enn bare én "gud". Dette er temmelig sikkert hvorfor det er så stor prosent av hedningene idag som er kvinner, de kan identifisere seg med en Gudinne, noe de ikke kan om de er jødisk-kristne. !
Det er også flott om du tror utelukkende på deg selv, for også på denne måten vil du ære de gamle Gudene- de trodde jo og på seg selv og ingen andre! Det jeg egentlig mener med "å tro på en Gud gjennom seg selv" kan tolkes på flere måter, og det er mange tolkninger som er korrekte. I hvilken grad, eller på hvilken måte du tror på en Gud gjennom deg selv og ditt blod får bli din sak, så lenge du er bevisst ditt opphav. Vi har våre Guder, og får holde oss til dem. Er ikke våre egne Guder god nok for deg, er ikke du god nok for hverken oss eller ditt opphav!
Å tro på andre Guder som ikke har fnugg av røtter i vårt folk er meningsløst! Man blir ikke selvsikker av å tro på naboen, man må tro på seg selv, det samme gjelder i alle skalaer, og når det gjelder Guder og "guder". Ty er en gammel nesten glemt Gud, men han har likevel stor betydning for oss, for han finnes like mye i blodet han som de andre æsene og vanene! Derimot finnes ingen fremmede "guder" i blodet vårt.
Den jødisk-kristne "gud" finnes ikke i oss av den enkle grunn at vi ikke er jøder! Så enkelt er det. Det beviser vi til stadighet med å måtte oppdra ungene. Hedensk moral ligger i blodet, mens den jødisk-kristne "moral" må presses på oss med tvang helt fra vi er liten av for at vi skal i det hele tatt forsøke å følge den!
Himmelen
Hvis vi kommer til himmelen efter at vi dør, er det det som kalles "det fjerde leddet". Det første er fødselen, det andre livet og det tredje døden - forklart i detalj tidligere i Vargsmål 1. del. De jødisk-kristne snakker om å komme til himmelen og være der for alltid. Hvordan kan dette bli mulig? Vi vet, i alle fall jég, at den fjerde fasen, er fasen hvor vi skal spinne skjebnetråden for vårt neste liv, og hvor vi skal kontemplere over det vi gjorde i livet vi sist levde, den fasen hvor alt bare er bra, trygt og godt, ja som det paradiset vi hører om i allslags mytologi. Vi må også møte dommerene og straffes mentalt for det vi gjorde galt, en "irettesettelse", det de jødisk-kristne kaller skjærsild. Men problemet er at det er ikke et paradis vi er i til evig tid, slik den jødiske mytologien prøver å lære oss. Eller er det det? Kan ikke jødene gjøre slik at deres myter blir virkelige? Dette har jeg skrevet om tidligere, om jødenes syke forsøk på å stagnere verdens konstruktive utvikling, men det er mere, ja jødene ønsker ikke bare dette, de ønsker også å fremskynde den destruktive utviklingen!
De oppfant atomvåpen (i teorien var det jøden Einstein som oppfant atombomben, og i praxis var det jøden Oppenheimer som oppfant både atombomben og hydrokenbomben), et våpen som er dømt til å ta livet av den som bruker det og til slutt, om ikke annet så fremskynder det jordens selvødeleggelse (med jorden mener jeg også alle og alt som lever på jorden)! Så kommer jeg til poenget; hvis der ikke er noen mennesker å bli gjennfødt i, vil vi ikke da oppleve å existere i evig tid i den fjerde fasen? I nettopp det himmelriket vi får beskrevet i jødisk mytologi hvor alt bare er bra?
Jødene er et ynkelig folk, de er stygge, små, har elefantliknende ører og snabel-liknende nese, breie lepper, de er fysisk svake, og de eier ingen ære! Alle andre folk hater jøder også (inkludert oss nordmenn, så sent som i 1951 var det Norges jødelov ble opphevet, en lov som nektet jøder adgang til å komme inn i landet)! Kort sagt er de et mislykket folk! De har ingenting å tape på å utslette seg selv, faktisk vil det være en befrielse å slippe å leve som ynkelige parasitter blant verdens stolte folk og raser, så hvorfor ikke ødelegge hele verden? ja, så lager de atombomber, så lager de hydrokenbomber, så tester de disse bombene, så vil de nok bruke bombene også, eller lure andre til å bruke dem, så er det slutt, deres lidelser er over, de kommer til himmelriket hvor alt bare er bra!
De kristne er gjort til agenter for jødene, de skal hjelpe dem i å nå sitt mål, det samme med muslimene og kommunistene! Dette klarer de, for det er én ting parasitter kan veldig godt, og det er å utnytte andre, og den evnen utnytter de maximalt!
Jødenes ekle spådommer vil likevel ikke gå i oppfyldelse, for uten de tre andre leddene finnes ikke det fjerde. På samme måte som at Wicca religionen er verdiløs fordi de bare feirer tre av de fire månefasene, så er jødenes himmelrike verdiløst, da det ikke existerer uten de tre andre fasene. Man kan ikke bare ha blomster i hagen, man må også ha røttene, stilkene og bladene, blomstene dør uten disse tingene!
Hermafroditen Jehova
Nu har kristendommen så lite å tilby at de må begynne å la folk se på "gud" som en kvinne også! Desperat forsøker de å trekke folk til seg. Vi har homophile prester, en kvinnelig biskop, og det siste nye nu er at "gud" er blitt en kvinne, "gud" er både en mann og en kvinne. Glimrende, hva var det jeg sa om at jødestjernen symboliserer jødenes ønske om å gjøre alle til hermafroditer? Ja, nu har de nu i alle fall fått "guden" sin til å bli en hermafrodite. Ærlig talt vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte, det jeg kan si med sikkerhet derimot er at jeg synes kristendommen og dens tåpelige og veike tjenere er blitt direkte latterlig, ennu mer latterlig enn de var fra før av, og dét burde jo si en god del! Hva blir det neste?
Litt om frimurere i media
NRK har vært et av de mediene som har behandlet meg verst, de har utelukkende omtalt meg negativt og fremstilt meg på en verst mulig måte. Dette gjelder forøvrig omtalen av alle andre revolusjonære i landet også. Når vi ser på hvor mange frimurere som jobber i NRK så blir det hele mer forståelig. NRK er på mange måter kommunistenes fjernsynskanal, alt er grått og trist. Arbeiderpartiet er krémen i kanalens øyne, og de fremstiller alle nyhetene på en ytterst jødisk måte, både på en kommunistisk og en jødisk-kristen måte om hverandre! TV2 er også særdeles jødevennlig, men de er mer jødisk-kristen på en "amerikansk måte".
I NRK jobber følgende frimurere; Knut Bjørnsen, redaksjonssekretær, VII grad; Dankert Freilem, prokramsekretær, III grad; Per Jorsett, skøytekommentator, X grad; Vidar Lønn-Arnesen, prokramsekretær, VII grad; Frantz Olav Saksvik, prokramsekretær, I grad; Lars Sigurd Sunnanå, prokramsekretær IV/V grad.
Ellers har vi andre frimurere i media som; Knut Haavik, sjefsredaktør i SE & HØR, IV/V grad; Andreas Norland, sjefsredaktør i Aftenposten, IV/V grad.
Det finnes sikkert flere, men det er begrenset hva jeg kan klare å spore opp her fra fengselscellen under streng sensur.
Det som er sikkert i alle fall er at det er NRK som er verst, og at det er NRK som har hatt fjernsynsmonopol i Norge i alle år, helt til TV2 kom i begynnelsen av '90 årene, og det var jo ikke den helt store forbedringen heller, selv om TV2 er en mindre fanatisk jøde-kanal enn det NRK er. Våre foreldre er oppvoxt under dette, og er derfor sterkt preget av det.
Utvikling
Einstein og Oppenheimer var sikkert begge to uhyggelig intelligente, men Var0 det noe særlig intelligent av dem å oppfinne og konstruere atomvåpen? Jeg vil heller si at disse to er noen av de minst intelligente menneskene som noensinne har levd, for hadde de vært virkelig intelligente ville de aldri ha laget slike selvødeleggende våpen! Det er den mest uintelligente oppfinnelsen menneskeheten har sett hittil!
Det var dvergene som lagde MjQllnir til Tór, dvergene er det uutviklede mennesket, et laverrestående vesen, og det var jødene som lagde atomvåpnene til menneskeheten, dagens dverger, dagens uutviklede mennesker og laverestående vesen!
Det vi trenger er en åndelig og en mental utvikling, den materielle utvikllingen har gått langt forbi det nivået vi klarer å utnytte fornuftig. Psykologene har nu begyndt å innse at alt er ett og alt i alt evigheten, alt er en del av alt annet. Denne teorien blir fremstilt som suveren og ny, men det de ser bort ifra er at vi, nordisk-germanske hedninger, visste dette for flere tusen år siden, hele vår verdensanskuelse er bygget opp på at alt er ett og alt i alt evigheten. Alt går i ring, solen, livets syklus, slekten, planetene, og planetenes fysiske existens.
Det vil komme til et punkt hvor hele universet atter engang er samlet i ett uendelig massivt lite punkt, før det så exploderer igjen og danner grunnlag for liv igjen slik det er liv idag. Alt er en sirkel, det hele hender om og om igjen, universet fødes, det lever, det dør, og det fødes igjen, lik alt annet í dette universet. Dette trenger vi ikke forskere for å finne ut, dette er elementære hedenske kunnskaper.
Det tok de jødisk-kristne to tusen år før de fant dette ut, mens vi har visst det hele tiden- men ble ví hørt? Altså kommer de krypende tilbake til oss, og anerkjenner alt det vi sa for mange tusen år siden, og det vi sier ennu. Hvor meningsløse disse forskerene egentlig er, kommer og forteller oss ting ví allerede vet, men siden vi ikke kan bevise det vi sier, og dokumentere det i overenstemmelse med bibelen, så hører de ikke på oss.
Vi trenger en åndelig og en mental utvikling, vi trenger ikke østens stagnasjon, vi trenger ikke sydens latskap og fråtsing, vi trenger ikke vestens materielle blindvei, vi trenger Nordens ariske visdom! Kontemplasjon og magi, vi trenger Ódin!!!!
Til deg som tror på jødenes "gud"
Du sier meg at du kan ikke tro på Ódin fordi han ikke svarer deg når du kaller på ham, mens det gjør "gud".Ódin svarer deg ikke av en veldig enkel grunn; Ódin vét at vi må klare oss selv om vi skal utvikle oss og bli sterkere, om han hjelper oss vil det være juks, det vil undergrave menneskehetens naturlige utvelgingsprosess, de svake vil komme forran de sterke. Så derfor svarer han ingen, ikke dég, ikke még, eller noen andre, for Ódin er de sterkes Gud, de som ikke spør efter, trenger, eller vil ha hjelp fra noen andre enn seg selv, jeg stoler på min egen styrke og makt, og rekker ikke dén får jeg heller gå under, vike for noen som er sterkere, så kan jeg dø, og bli født på ny senere med en ny sjanse til å bringe oss et hakk videre i evolusjonen.
Dú krever noe fra din "gud", i alle fall at han skal svare deg når du kaller på ham, jég krever ingenting av min Gud, dét er det som gjør meg så utrolig mye sterkere enn deg! Du krever fra din "gud", jeg gir til min Gud! Hva jeg gir? Jeg gir ham større ære og heder, han kan være stolt av meg, en av hans sterke og trofaste sønner, tilbake får jeg ingenting, og det er dét som er ekte kjærlighet, å kunne gi og ofre seg for noen uten å skulle ha noe tilbake!!!
Det krever mye sterkere tro, å tro på en Gud som ikke svarer om du kaller på ham, kun de med sterk tro, ekte tro, kan tro på en slik Gud, så også hér er Ódin de sterkes Gud for han svarer ingen, men sitter stille og ser hvem som har så sterk tro at han, eller hun, allikevel tror på ham, på Allfar- på Ódin!
Fråtsing?
Jeg sier at vi ikke trenger sydens latskap og fråtsing. Mange mener nok at fråtsing hadde passet bedre under vestens tilbud, men det er jeg uenig i. Vesten kunne ha fråtset ennu mer enn den allerede gjør, mens i syd fråtser de hemningsløst så lenge de har muligheten til det, det eneste som gjør at de ikke fråtser konstant er deres latskap, de er for late og tiltaksløse til å klare å skaffe så mye at de kán fråtse i det, men de hadde fråtset om de hadde hatt muligheten til det. De lider overhode ikke av ressursmangler, de har en overflod av alt, men de klarer ikke å disponere dette riktig, og dermed går de under uten hvit manns hjelp. De få rike som finnes der fråtser hemningsløst, de er så feite at de knapt kan gå, dé er det som viser hvordan alle ville vært om de hadde hatt muligheten. Så det er mentaliteten det kommer an på. Kjønnsdriften er et godt eksempel, her virkelig fråtser de i syden, og som et resultat kommer der ikke bare haugevis med unger, det sprer seg dødelige kjønnssykdommer og som forsegler folkets skjebne. Syden begår selvmord på grunn av sin fråtsing i sexuelle gleder, syden begår selvmord ved å fråtse i mat så lenge de har, for så å dø av sult de neste månedene istedenfor å spise med måte over lang tid, spise slik forholdene tillater det. (Forresten mener jeg land og folk sør for Europa når jég snakker om syden.)
Med egen makt og styrke
Det er femtiårs-"jubileum" for "frigjøringen" av Norge idag. Jeg er norsk, jeg er nasjonalist og jeg ville selv gjort hva som helst for å forsvare Norge (eller andre germanske land) mot en invasjonsmakt, men likevel er dette "jubileet" en dyster ting for meg. Jeg blir trøtt og lei, direkte melankolsk, av å tenke på det, jeg minnes en textlinje fra en sang; "alt var mye bedre under krigen", dessverre ironisk ment av forfatteren såvidt jeg vet, men jeg grunner litt på om det ikke ligger noe oppriktig ment i det.
Flere mennesker jeg har møtt gjennom livet mitt har sagt liknende ting, at de savner Norge som det en gang var, som det var før og under krigen. Det var først efterpå at det gikk gale veien for det gode Norge, inn i en tid med jødisk-frimurerisk vanstyret og folkelig, kulturell og åndelig forfall.
Det er feil å feire en frigjøring, det vi i så fall skal "feire" er et bytte fra god og rederlig tysk okkupasjon til jødisk-frimurerisk kristen-kommunistisk okkupasjon! Vi har ingenting å feire, vi burde ha sørget, slik jeg gjør nu, over tapet for Norge! Hva var det som overtok styringen av Norge efter at tyskerene hadde (ufrivillig) gitt fra seg styringen? Det var jøder, frimurere, kommunister, "gutta på skauen" og "nordmenn" som hadde bombet, torpedert og senket norske skip i norsk farvann! "Nordmenn" som hadde hender farget rødt av rent og godt norsk blod! "Nordmenn" som hadde drept og terrorisert nordmenn som prøvde å holde liv i seg og sine, kun fordi de prøvde å holde hjulene igang her hjemme i fedrelandet.
Tyskerene okkuperte oss i nesten fem år, jødemakten har holdt oss under okkupasjon i femti år nu, hvorfor lar vi det skje? Hvorfor finnes der ikke noen "gutta på skauen" under denne okkupasjonen også? Jeg skal si deg hvorfor; jødemaktens jerngrep griper for hardt rundt oss, det er såvidt vi får puste, og ingen hele kontinenter støtter oss, slik 90% av verden sloss for jødemakten under den annen verdenskrig! Ví må sloss selv, og ví må sloss alene, men vi skal aldri gi opp, om det så tar oss femti nye år, vi skal aldri legge sverdet ned og gi opp! De kan drepe még, de kan drepe dég, men de kan aldri drepe roten til vår kamp, vi er utsprungne knopper på en busk som aldri skal dø, vi er Ódins trofaste barn og krigere! Ta tilbake landet vårt, kjemp på liv og død!! Gi aldri opp!!!!
Nidinger
Redsel er en naturlig ting, den kjenner vi for å kunne vite når vi skal være forsiktige, hadde vi ikke hatt denne redselen ville vi drept oss selv innen kort tid, av mangel på grenser for hva vi tør utsette oss for. Et eksempel er Ty som fikk seg selv lemlestet på grunn av sin mangel på redsel. Denne myten hvor Ty, eller Tyr, Tír og Tue som han også kalles, mister sin ene arm er en meget viktig myte for forklaringen på en overgangstid i før-kristen tid. Holmgóngu, eller Holmgang som vi sier idag, stammer fra tiden lenge før Viking-tiden. Dette var en tid hvor Ty var en av de viktigste Guddomene i Norden. Ty er en Krigsgud, han er fullstendig uten frykt og redsel, derfra ordet Tyredd som betyr å ikke være redd i det hele tatt. Fenris løp fritt rundt i Ásgard og skapte uro og utrygghet blant æsene og åsynjene. Ingen klarte å temme ulven og kun Ty turde å mate den, så vill og stor var den.
Fenris er et bilde på menneskehetens sinne og aggresjon, som var blitt ukontrollerbart på dette tidspunktet. Gudene var redde for hva Fenris kunne finne på, altså var de iferd med å miste kontroll over menneskene fordi Ty, som jo var den dominerende Gud på det tidspunktet, ga dem utspring for et enormt sinne og en dyrisk aggresjon. De bestemte seg for å binde Fenris. De ville ikke drepe ulven, enda de visste at han skulle bli Ódins, det er forbudt å spille blod på hellig jord. De lagde en lenke som de kalte Lædingr (den som gir ly, opphold og minking) og bandt Fenris med den, som gikk med på det som en slags lek. Han løste seg fra denne lenken uten store problemer. Derefter lagde de en ennu sterkere lenke som de kalte Drómi (gjøre sen/treig) også denne fikk de bundet Fenrisulven med. Ulven la seg ned, spente fra og sleit av seg lenken så bitene fløy alle veier. Slik dro han seg fra Drómi. Derfra har vi to ordtak, om en strever med noe for å komme seg løs eller ut av en knipe heter det; "La han løse seg fra Løding" eller "La han slå seg fra Dróme". Til slutt fikk de dvergene til å smi et bånd som nok skulle holde Fenris bundet lenge om de fikk det rundt ham, dette båndet heter Gleipnir (slukeren, lokkeren eller misgjerningen) og var lagd av kattens fotstøy, kvinnens skjegg, fjellenes røtter, bjørnens sener fiskens åndedrag, og fuglens spytt. Det er derfor ingen av disse tingene finnes idag. De fikk omsider efter mye om og men lokket Fenris med seg ut på en holme og fikk bundet ham der mot at Ty skulle legge hånden sin i munnen på ulven som sikkerhet mot at ulven ikke skulle bli lurt. Lenken holdt og Æsene koste seg, med unntak av Ty, han hadde mistet den ene hånden sin. Fenris var fremdeles vill og gal, og glefset efter dem, så tok de festetauet Gelgja som var festet til lenken og stakk det gjennom en stor helle med navn GQll, så festet de hellen dypt nede i jorden, derefter tok de en stor stein og gravde den ennu dypere ned i jorden og brukte den som festepål. Den steinen het Tviti. Så tok Tór sverdet sitt og satt det gjennom kjeven på Fenris, han spiddet ulven til bakken og slik står Fenris den dag i dag, og hyler fælt. Slevet som renner fra ulvens kjeft heter Ván. Slik ligger han til Ragnarók.
De to tingene som vi bør merke oss spesielt her, er det at Fenris skal bli Ódins banemann, altså er det menneskehetens sinne og aggresjon som skal bli hans bane, og det at den tyredde Ty mister sin arm, og dermed sin plass i samfunnet. Han blir en lemlestet Gud. Efter at Ty var lemlestet var det Ódin, Tór og Freyr som ble de fremste Gudene i Norden. Den sterkestes rett ble erstattet med en ny sterkestes rett, nemlig det at også den psykisk sterkeste kunne ha rett. Ty lot den fysisk sterkeste alltid ha rett. Da kommer vi tilbake til dette med HolmgQngu; i Ty sin storhetstid var det skikk å ordne opp uenigheter mellom folk ved å sette dem i en båt og la dem ro ut på en holme, kun én skulle komme levende derfra og han var den som hadde rett. Ty ga den sterkeste rett. I vikinge-tiden var denne ordningen noe modifisert; de tegnet en ring på bakken tre meter i diameter og satte to menn til å sloss der. Om en av dem ble skøvet utenfor ringen hadde han tapt, og vanligvis sluttet kampen med den første bloddråpen som traff bakken. Den første som ble hugget til blods hadde vanligvis tapt. Det var bare ikke så ofte de sloss til døden i vikinge-tiden. Ty ble lemlestet fordi han ikke var redd i det hele tatt, og av den grunn mistet han sin innflytelse, eller rettere sagt mistet mye av sin innflytelse. Hans tyreddhet lot den livsfarlige Fenris bite armen av ham, dermed måtte han vike for de andre Gudene. Den siste varianten av HolmgQngu som jeg beskriver her er en mildere form av den første hvor de sloss til døden, med unntak selvsagt hvor en av krigerene var så æreløs at han ga seg i live, eller når en av dem var så skadet at han ikke kunne sloss mer - da ga den andre seg med å angripe selvsagt, det er æreløst å hugge ned fallen mann. Forsåvidt var jo og disse kampene hvor en av dem ikke kunne sloss lenger til en av dem døde, da slike store skader sjelden var til å overleve i eftertid med den legehjelpen de kjente til på den tiden. Noe som var vel og bra, det er bedre å miste livet, enn å få ødelagt livet.
Forøvrig kan jeg nevne at Tys hellige øy ligger i HQrdaland sør og vest for BjQrgvinjar, et sted som heter Tysnes hvor det fremdeles står bautasteiner som ble satt i bronsealderen engang. Det er og klare tegn efter Nerbus dyrkelse slik vi kjenner den fra Tacitus sin beskrivelse i sin bok Germania. Det er uvisst hvem denne Nerbus er, men vi antar at det er et navn på NjQrdr før han ble mer eller mindre erstattet av (eller delt opp i kan vi si) hans to barn, Freyja og Freyr. Det er og godt mulig at det er et annet navn på JQrd, som selvsagt betyr "Jord", altså jorden, som er Tórs mor og en av Ódins hustruer. Dette kan stemme tybra det og, da ritualet beskrevet i Tacitus' Germania er klart og tydelig et fruktbarhetsrituale forbundet med jorden.
Av den eldre garde har vi Guder som Ullr, Nerbus, og Ty som alle er mer eller mindre erstattet av andre Guder og glemt. Efter neste RagnarQk vil jo og dagens Guder erstattes, Ódin av sønnene Vídarr og Váli, Tór av sønnene Módi og Magni, Freyja av datteren Hnoss og så videre. Dette er en evig prosess, og det er egentlig bare et navnbytte på den samme Guden, for den samme Guden lever videre i sitt avkom, akkurat som oss mennesker.
Så tilbake til det jeg begynte med, nemlig redsel. Som sagt trenger vi redsel, hvis ikke lemlestes vi lik Ty ble, eller ennu verre, men det er to måter å være redd på, den ene er å reagere med frykt, den andre er å reagere med sinne. Hver til sin tid, sinne når du ser noen som skal drepe deg og frykt når du står ved kanten av et stup og holder på å falle ned.
Jeg lever idag fordi jeg reagerte med sinne istedenfor frykt når jeg fikk høre at kommunist-homsen skulle drepe meg! Hadde jeg reagert med frykt ville jeg i all sannhet vært en feiging, en som snart skulle dø.
Stolthet
Stolthet kan gjøre blind fra tid til annen, både på godt og vondt, det kan gi extremt mot, på godt og blindhet som gjør at man fortsetter på et blindspor som ikke fører noe sted uten at man snur vel medvitende om hvor det fører hen, på ondt.
Vi våkner
Det er mange ting som er lett å forstå i norrøn mytologi, det er egentlig logisk at Mimer ble drept av NjQrdr, for glemmer vi ikke ting med tiden? Det er og logisk at Rimtussene og Jotnene, ikke tåler sollys, for er solen fremme i uvær og storm? de ville ukontrollerbare naturkreftene finnes sjelden når solen slikker jorden med sine lysstråler. Likevel har jeg aldri sett noen "professorer" tolke mytene slik. Hvorfor ikke? jo, "professorene" i norrøn mytologi har til nu vært opptatt av å finne ting i den nordisk- germanske mytologien som kan ha stammet fra den jødisk-kristne mytologien! Det virker som om det er dét de er mest opptatt av, å kristne den norrøne mytologien! Klarer de dét avvepner de hedendommen. Derfor har ingen av disse "professorene" klart å tolke hedendommen slik hedendommen burde vært tolket, utifra det livssyn vi får presentert gjennom heltediktene og sagaene!
Dette gjelder alt i den anti-kulturen vi lever i, vi må hele tiden være på vakt for ikke å bli lurt, vi må hele tiden være istand til å trekke våre egne konklusjoner, for stoler vi på det anti- kulturens slaver presenterer for oss blir vi garantert lurt! Det går ikke lenger an å undertrykke det norske folk med den jødisk-kristne misantropien, vi har fått nok! I tusen år har vi lidd under denne anti-kulturen, og nu er det norske folk iferd med å reise seg igjen, vi er endelig blitt et folk! Det begynte med enkelte angrep på anti-kulturen, som gravskjendinger og kirkebrenninger, men dét er bare en begynnelse. Atter engang vil Ódin kunne være stolt av sine sønner og døtre, atter engang vil Tór sloss side om side med norske Einherjere, vi skal i all sannhet bli et folk igjen!
Hver kirkebrann er en neve i "guds" stygge jødeansikt, når vi er ferdig skal "gud" og hans veike yngel ha fått så mye pryl at de ligger døde tilbake på bakken! Så skal vi kaste dem på sjøen. Det er der de hører hjemme, på bunnen av havet sammen med de andre Jotnene. Ódin er ikke kommet tilbake, for han forlot oss aldri. Det er Ódins styrke som er kommet tilbake, kanskje fikk han omsider en ny bit av Idunns frukt?
Samliv
I Vargsmål 1.del påstår jeg at kvinner er født til å holde seg til én mann, og at hun skal være tro mot han hele sitt liv. Til min store glede får jeg det moderne vitenskapelige beviset i en artikkel jeg kommer over. Kvinnen har et immunforsvar som er tysterkt i, og rundt, hennes vagina. Dette selvfølgelig fordi det er her liv skal skapes, og det er kvinnens mest dyrebare del av kroppen som trenger det beste av forsvar.
Kvinnen vil bygge opp en toleranse til den faste partnerens sæd efter omlag ett år. Dette forutsatt at hun ikke har samleie med noen andre i mellomtiden. Hun blir vant til mannens sæd, og hennes immunforsvar slutter å angripe sædcellene. Når hun blir gravid med denne mannen vil ikke hennes immunforsvar behandle fosteret som et fremmed legeme i kroppen. Dermed blir der langt mindre risiko for de vanlige bieffektene av graviditeten, enn det er hos de som blir gravid tidligere i forholdet, eller hvor hun har hatt flere partnere innen kortere tid enn ett år før hun ble gravid.
Hvis alle barna i familien har samme far faller riskoen ytterligere. På denne måten sparer man kvinnens immunforsvar for ni måneder med kamp mot et fremmed legeme i kroppen, og naturligvis vil derfor immunforsvaret ikke svekkes så mye hos kvinner som holder seg til én mann gjennom hele livet. Bytter kvinnen mann må hennes immunforsvar omstilles til å tolerere den nye mannens sæd, og det tar nok et helt år. Kvinner som lever et liv med hyppig bytte av partnere vil dermed svekke sitt immunsystem ustanselig! Slite det ut, eller rett og slett gjøre det så sterkt at om de blir gravide blir fosteret motarbeidet så mye at det ikke utvikler seg slik det skal.
Ginnungagap
Det hedenske livssyn er et dystert livssyn på mange måter. Samtidig som at vi aldri skal klage og at vi skal være positive, så har vi det hengende bak oss hele tiden; RagnarQk. Det er et livssyn, hvor for hver gang verden går under følger en apokatastasis. Uansett hva vi gjør er alt forutbestemt, med skjebnen i spissen. Dette gjelder alt, alt har sin skjebne. "Mennesket spår, skjebnen rår". Når vi dør kommer vi til et mellomstadie, et dødsrike, der skal vi tilbringe tid mens Nornene skal spinne en ny skjebnetråd til oss. Nornene heter Urdr, Verdandi og Skuld, altså blir vårt nye liv bestemt av det livet vi levde før vi døde (Fortid), hva vi lærte av det forrige livet, altså det vi er idag (Nutid) og det vi skal lære og bli i Fremtiden (Fremtid). Så blir vi født påny. Vi lever mange liv før verden går under atter engang.
Det hellige tallet hos de germanske folk er tallet ni. Dette er sluttens tall, det siste tallet (fra 1 til 9, det finnes ingen andre ekte tall. 0 er ikke et tall). Mange ganger har jeg fått servert teorien om at når Ódin blir hengt i Yggdrasil så er det bare en kopiering av myten om at Jesus ble korsefestet (eller festet til en stake som det er kommet frem i senere tid). Dette stemmer ikke, Ódin henger seg selv, Jesus blir hengt, Ódin spidder seg selv med spydet, Jesus blir spiddet av en romersk soldat, Ódin henges med tau, Jesus nagles fast, og til slutt så henger Ódin alene i tree, mens Jesus henges sammen med flere andre. Utfallet av hengingen er og forkjellig, Ódin havner på et stadie mellom liv og død, mens Jesus dør for så å senere stå opp fra de døde for så å dø igjen (hvis han da døde på korset i det hele tatt. ). Ódin lever videre, og som han sier det selv, voxer seg stor og trives vel. Han lærer runene om den andre siden, om døden. Så kommer vi inn på numerologi igjen, for mens Ódin henger i ni dager og ni netter, så henger Jesus bare i én dag (og en natt?).
Én er begynnelsens tall, begynnelsen på noe nytt, og det stemmer jo tybra da Jesus henging var begynnelsen på verdens største og verste landeplage noensinne, nemlig kristendommen! Ódin henger i ní dager, og ní netter, ni er sluttens tall, undergangens tall, og tallet for forberedelsen til en ny syklus. Før 1 kommer 9 (efter 9 kommer 10 og siden 0 ikke er noe tall er 10 lik 1 [1+0=1]). Han henger både netter og dager for å forberede og slutte både det mørke og det lyse i verden, både det feminine og det maskuline. De som er feig ser ofte ni lyse og ni mørke valkyrjer komme ridende mot seg, slutten er kommet, for godt og vondt, men og en ny begynnelse, den i Valhóll, i dødsriket. Ni er det eneste tallet som går opp i alle andre tall, som vist her;
1 ganger 9 er 9 2 ganger 9 er 9 (1 + 8 = 9) 3 ganger 9 er 9 (2 + 7 = 9) 4 ganger 9 er 9 (3 + 6 = 9) 5 ganger 9 er 9 (4 + 5 = 9) 6 ganger 9 er 9 (5 + 4 = 9) 7 ganger 9 er 9 (6 + 3 = 9) 8 ganger 9 er 9 (7 + 2 = 9) 9 ganger 9 er 9 (8 + 1 = 9)
Det er den niende måneden kvinnen føder barnet - slutten på svangerskapet - så det er også livets tall, men hele tiden ligger det dystre i bakgrunnen, for livets tall er og undergangens tall. Livet og døden flettes fint inn i hverandre og blir ett og det samme; existens. Døden er bare en del av vår existens. Vel vitende om at vi skal dø, og at vi evig kommer til å streve med vårt, blir det hele så meningsløst, ingen sann fred å få? ingen ekte hvile? ingen virkelig ro? Nei, alt er bare et slit og strev, til evig tid. Vi vet alltid hva som kommer til å skje og, for det er forutbestemt, vi kjenner vår skjebne -i alle fall mange av oss-, alt er bare en gjenntakelse av noe vi har gjort og levd tidligere. I tidligere liv, i tidligere verdener, i tidligere univers. Vi streber for å nå den nakne singularitet, for å bli étt igjen, men hver gang vi blir étt, så fødes det éne igjen, og alt må skje en gang til. Ingen begynnelse, ingen ende -evigheten. Likevel strever vi verre enn alle andre, med germansk effektivitet, for å forhindre at dette skal skje. Men vi må, akkurat som Ódin, alltid spørre Urdr om råd, se på fortiden efter råd, og den vet alltid hva som kommer, det er ingenting vi kan gjøre for å forhindre at den gjenntar seg. Slik er existensen, enten vi liker det eller ei.
Fremmede
Jeg er bokstavlig talt blåøyd. Mine øyne er blå, og jeg er ærlig. De som er ærlige tror lettere godt om andre enn de som er uærlige, man tror andre tenker som enselv. Vargsmål er ikke noe mindre ekstrem enn hvilken som annen propagandabok (les; bok som sprer en lære), det er bare det at jeg skjuler ikke hva jeg mener, jeg prøver ikke å kamuflere noe av det jeg sier, noe av det jeg egentlig vil.
Hadde Aftenposten sagt direkte at de egentlig ønsket å utslette hele vår rase og gjøre alle til degenererte bastarder, at de ønsket å vaske ut alt godt blod i det germanske folk med pakkis-blod og annet skittent blod, ville du da ha lest den eller tatt den seriøst? Nei, jødene vét at deres budskap er fullstendig uakseptabelt, og at de derfor må kamuflere det som "solidaritet", "menneskerettigheter", "giverglede", "fred", "harmoni", "godhet", "fellesskap" og ikke minst som kristendom og andre jøde-religioner! Dette har de alltid visst, og det er derfor de er så fordømt flink til å kamuflere propagandaen som de er! De må være suverent overlegne alle andre på dette punktet når de kan få gode germanere med rent blod til å sloss for sin egen rases utslettelse! Dette er også grunnen til at det finnes så mange jøder som studerer psykologi og psykiatri, for på den måten tilegner de seg kunnskaper om menneskehetens svake punkt som disse jødene kan utnytte i sin kamp for å tilintetgjøre alle oss andre, og til slutt seg selv som tidligere forklart i anledning drømmen om et evigvarende paradis! Finner jøden et svakt punkt på deg, er du ferdig!
Jég sier akkurat hva jeg mener, jég sier nøyaktig hva jeg vil oppnå, dét er noe du aldri vil se hos andre enn ekte samvittighetsfulle og raserene germanere! Det finnes ingen andre folk som er ærlige, enn det germanske. Alle andre er systematisk løgnaktige! I syden ler de av oss, vi er så lett å lure, dette ikke fordi vi er uintelligente, men fordi vi er ærlige! En bekjent i Sørafrika (med gresk opprinnelse) kunne ramse opp over tyve nedsettende kallenavn grekerene har på skandinavere, alle gikk på dette at skandinavere var så lett å lure på alle mulige måter. Vi er blåøyde, ærlige mennesker som ikke forventer å bli lurt i enhver anledning. I syden lyger de om alt, de snyter deg alltid om de får sjansen, de lurer deg alltid om de kan vinne noe på det!
Hvordan jeg vet dette? Nei, jeg har ikke blitt lurt, men jeg kjenner flere av disse folkene, en mengde italienere, grekere, et par portugisere og et par spanjoler, og selvfølgelig kjenner jeg noen som har opplevd ymse ting mens i syden på ferie. Av nordmenn som sitter i fengsel er det en besynderlig stor del som har søreuropeisk blod i årene.
Vi trenger ikke rasehygieniker Mjøens avhandlinger for å vite at det er et faktum at sydlandske mennesker er systematisk løgnaktige av natur! Forøvrig kan det nevnes at jo lenger vekk du kommer fra Skandinavia, jo mindre ærlighet finner du, med unntak av japanerene muligens, dog kun ekte japanere, altså japanere med samurai-æresbegrepet i god behold kan virkelig være ærlige.
Jeg har forøvrig bodd ett år i Irak og vært både i Syria, Libanon, på Kypros og i fengsel. Ja, for de som ikke vet det kan jeg jo nevne at det kryr av fremmedkulturelle "mennesker" i norske fengsel, 40% gjennomsnitlig på landsbasis. På en avdeling jeg satt på i Oslo Kretsfengsel var der 80% kulørte utlendinger, 10% hvite utlendinger og 10% nordmenn. Vi ble tilsnakket på engelsk av vaktene og av gangguttene når vi skulle få mat inn gjennom luken i døren, dette fordi disse var vant med at det ikke var noen som forsto norsk likevel, så de snakket like gjerne engelsk til alle mann så slapp de å måtte gjenta seg selv hele tiden. Heldigvis ga det seg etter noen uker da de hadde oppfattet at jeg var norsk. Den ene ganggutten som kom fra Sarpsborg ble stående i luken å prise seg lykkelig over at det var kommet en ny nordmann på avdelingen, endelig noen det gikk an å føre en intelligent samtale med. "Velkommen til Norge".
Jeg har ikke registrert noen forskjell mellom de kulørte utlendingene jeg møtte i det fri, og de jeg har møtt i fengselet. Det er kjeltringpakk alt sammen, unntak har jeg ikke registrert -foreløpig i alle fall!
Kompensasjon
Hvor mye mer er ikke kjærlighet til en hel nasjon, enn til étt usselt individ? Hvor mye større er ikke folket enn enkeltindividene som utgjør det? Jeg kan mislike, ja endog hate, enkeltindividene i folket, men som en helhet kan jeg elske dem. Alle de mislykkede, stygge, feige og uintelligente nordmenn som finnes, likevel kan jeg elske folket som en helhet. Hvor mange idioter er der vel ikke iblant oss? Det går ikke an å elske alle disse som de er, vi kan aldri elske alle enkeltindividene i folket, men vi kan elske folket!
Kjærlighet er noe av det som opptar oss mest og oftest, det vi tenker mest på, den vanlige mann og kvinne i gaten. Ønsket om å "finne den rette", om å bli "lykkelig". Hva er egentlig "lykke" for noe? For még er lykke hinsides all logikk, det går ikke an å være lykkelig! Lykke er et fiktivt begrep, en Gud på lik linje med alle andre Guder. Finner vi lykken vil det i enhver hensèelse føre til vår undergang.
At menneskene skapte Gudene, og ikke omvendt er jeg meget enig i, når det er snakk om slike Guder som lykke, kjærlighet, og dessverre som penger og makt. Jég ønsker også makt, makt til å kunne evoluere selv. Makt til å kunne ordne det slik at jeg alltid vil bli sterkere og bedre, for hvert liv jeg lever. Dette gjør jég ved å gjøre sterkere og bedre mitt folk, den gruppen jeg vil bli født påny i.
Ved å la de svake rasene og folkene dø ut forhindrer jeg også at noen av oss kan bli født påny i en mindre utviklet rase. Hvem som kan si hva som er en mindre utviklet rase? Jég - min sjel, min ånd, og mitt kjøtt og blod. Denne formen for makt er ikke en dårlig Gud, for det er en Gud som gir meg mulighet til å forbedre noe, istedenfor å bryte ned noe, som ér, nemlig mitt folk.
Makt har to ansikter, den som undertrykker for å være til nytte for makthaveren, og den som jeg representerer, nemlig den makt som undertrykker det svake for å være til nytte for makthaveren. To vidt forskjellige ting, for det svake skal undertrykkes og rykkes opp med roten, det er til det beste for oss alle, inkludert de som undertrykkes og rykkes opp med roten.
Idag er det slik at alt evalueres etter hvor mye det er verd i penger. Ikke alle vil innrømme at slik er det, men det er nok slik, enten vi liker det eller ikke, lykke inkludert, og kjærlighet. Hvis man mister noen som står en nær som et resultat av en ulykke, får man erstatning i penger alt ettersom hvor glad vi var i vedkommende. Ikke direkte, men indirekte. En gråtende datter som har mistet sin kjære far får garantert mer penger enn en som forholder seg mer likegyldig til farens dødsfall; kjærligheten evalueres i pengeverdi. Faren til den gråtende datter var mer verd, i penger, for henne enn faren til den som forholdt seg mer likegyldig til det hele. Dette er kun et hypotetisk eksempel, men det er liten tvil om at det er en vanlig problemstilling. Det illustrerer virkeligheten. Alt regnes i pengeverdi, absolutt alt! Til og med æreskrenkelse regnes i kroner og øre! Får noen oppreisning for noe, da får de det i kroner og øre!
Skipet
Jeg må sørge for at skipet holder seg flytende, før jeg kan bry meg om å reparere den ødelagte masten. Synker skipet spiller det liten rolle om masten er i orden eller ikke.
Ja, problemet er at det er fordømt mange som må reddes opp fra vannet også, av mannskap og last, og svikerene som seiler bort med folket i skipet som forårsaket skadene på vårt skip, de får vi heller vinke farvel og glemme, vi må redde det som reddes kan, så får alt det andre bare forsvinne og vaskes bort, av hard sjø og tidevann, som alt annet vrakgods. For vrakgods blir de til, det andre skipet, for de seiler rett mot stupet, inn i JQrmundgands dystre tomrom og ned i Ginnungagap, rett vest ned i dypet.
Psykopatologi
"Mann, du er overflødig" er en overskrift som slår mot meg idet jeg blar om i avisen en dag. En liten innledning lyder slik;
"Mannen. Du trodde han var høyreist, muskuløs og smal over baken. Jo, visst finnes han ennå. Men bare vent. Snart må vi kvinner velge mellom menn som er brede over baken og smale over skuldrene".
Det konkluderes med at alle menn vil se ut som Woody Allen i fremtiden, og at dette vil være et resultat av genetisk seleksjon. Muskelkraft, pågåenhet, mot og brede skuldre er patetisk i datalandskapet sies det. Mannen nærmer seg å bli en asexuell hybrid, ja allerede nu er det enkelte menn som ikke utvikler skjegg i det hele tatt, sædkvaliteten blir dårligere og dårligere, faktisk vil vi slutte å lage barn på naturlig måte ifølge denne "Ole Fyrand" som påstår å forske på dette. I fremtiden vil vi "shoppe" på "DNB-laben" og få nye mennesker iblant oss ved hjelp av fosterfabrikker.
Til min store glede brukes Arnold Schwarzenegger som eksempel på den "utdøende arten" av menn, og selvfølgelig Woody Allen som fremtidens menn, "Homo electus" som de kaller det. Hvilken annen kombinasjon kunne vel vært bedre for meg, når det gjelder å avsløre psykopatenes planer med menneskeheten? Woody Allen; den stygge jøden med briller, og Arnold Schwarzenegger den perfekte arier.
Det første som slår meg er; forfatteren av denne artikkelen må være jøde! Ingen andre kan stå frem og ikke bare påstå dette, men også si at det vil være en befrielse at mannen er i ferd med å bli borte. To hele sider i en avis med forherligelse av en asexuell hybrid mellom mann og kvinne. Hva var det jeg sa om jødenes ønske om å gjøre alle til hermafroditer? Hva var det jeg sa om jødenes ønske om å ødelegge, degenerere, det ariske mennesket?
Tja, kanskje er det virkelig slik, at vi og vår verden har degenerert så mye at denne profetien om fremtidens mann faktisk er sann, og ikke bare en jødedrøm? Men, alltid et men, sålenge det finnes sånne som még, sålenge ví finnes vil der alltid fødes gode sunne og sterke ariske barn på naturlig vis her i verden! Jeg blir forbannet når jeg leser denne artikkelen, jeg får lyst til å lage barn med flotte ariske kvinner bare på trass, bare for å gjøre denne profetien til skamme, jeg får lyst til å ringe en, flere venninner og be dem komme på besøk bare for at jeg skal gjøre dem gravide, så kan disse jødene sitte der, med sin brede bak, sine smale skuldre, og se på mine sunne friske og sterke ariske barn som banker opp deres jødeyngel, da kan de være så mye "Homo electus" de bare orker, så kan mine barn, "Homo Deus", gjøre alt jødene står for til skamme, alle deres profetier (drømmer) til skamme!
Jeg har allerede en datter, med en klisje på en perfekt og velegnet arisk mor, og dét varmer mitt hjerte enda mer når jeg leser møkk som denne artikkelen. Det er mange positive sider ved friske ariske barn, ikke bare de vanlige gledene.
Dessverre har de rett når det gjelder mye av det de sier, men kun for en del av befolkningen, den andre delen, sånne som meg og mine, vil fortsette som før med å få friske barn. Vi vil ikke dø ut som de påstår (håper på). Idag fødes flere og flere gutter som aldri vil utvikle skjeggvekst, gutter med elendig sædkvalitet, masse allergier, dårlig immunforsvar, astma, gutter som ikke har penis og testikler med unntak av en degenerert rest av det som skulle vært penis, gutter med psykiske problemer eller hjerneskader som følger av elendige og selvmotsigende gener (raseblanding), og så videre. Forurensingen får skylden.
Forurensing er sikkert en medvirkende faktor, men den viktigste faktoren er hverken p-pillebruk eller forurensing, det er raseblanding som er hovedårsaken til denne menneskelige degenerasjonen, og den svakes rett.
I det siste århundre, de siste femti årene, har vi degenerert umenneskelig fort, den svakes rett og raseblanding har fullstendig rasert menneskeheten, vel og merke den hvite delen av menneskeheten, spesielt den ariske. Angrepene på den ariske rase har vært enorme etter NS-Tysklands fall, det virker som om alle virkelig gikk inn for å utrydde den ariske rase, ledet og satt i virksomhet av jødene selvsagt! Systematisk angripes vår rase, daglig i pressen - de som tenker norsk ser det - i religioner (de jødiske), i politiske systemer (mest av alt i kommunismen som fortalt tidligere), i underholdning (spesielt Hollywood filmer), i vitser (blondinevitser for eksempel), i musikk, i historietimene i skolen og så videre.
De samme angriper arisk ideologi systematisk og med minst like stor effektivitet. Når det skal vises eksempler på hva ironi er brukes for eksempel denne teksten i en norsklærebok for universitetsstudenter;
DIKTATOR
Teksten er skrevet av et band med navn Raga Rockers (Ræva Fuckers). En mengde dikt blir også gjenngitt i boken, som Harald Sverdrups "Der Führer ist tot" som håner Adolph Hitler. Det første som slår imot meg når jeg kommer til kapittelet om litteraturhistorie 1940 til 1990 er et dikt av Nordahl Grieg fra Veien frem 1936;
Negeren Jesse Owens vant fire gullmedaljer i Tyskland under OL i Berlin 1936, dette blir trukket frem til stadighet og fremhevet, det blir sågar brukt som "bevis" på at den ariske rase ikke er alle andre overlegne. Så ler vi litt av de dumme rasistene, så får vi litt antipati mot "nazisme", dét er hensikten med å trekke dette frem til stadighet. Det virker visst ikke som om de har forstått at det at Jesse Owens vant fire gullmedaljer ikke rikker ett sekund ved vårt syn på vår egen rases overlegenhet og fortreffelighet, jada enkelte negerfolk er fysisk sterkest av alle menneskefolk, men hva hjelper det når de er dumme som dyr? At ariere som Koss, Dæhli, og Gudane vet hva de alle heter, vinner gullmedaljer i hytt og vær nevnes ikke ett ord om. Ja, både i sommer- og vintersport. Hysj, hysj!
Så kommer jeg til et kapittel som heter "Å påvirke med språket" hvor det vises to eksempler på propagandataler og en propagandaplakat. Plakaten er Nasjonal Samlings plakat med skriften "Med nordmenn for NORGE" med o'en i Norge formet som solhjul og med bilde av en skikkelig arier. De fleste ekte nordmenn vil huske denne plakaten, de fleste fra annen litteratur. Den ene talen er et utdrag fra en tale Mussolini holdt en eller anne gang, og den andre talen er et utdrag fra samtaler med Hitler. Utdrag selvfølgelig fordi at studentene ikke skal få med seg poenget i talen. Så dette er altså det studentene mates med på universitetet, fullstendig anti-arisk propaganda, gjennomført anti-arisk. Hurra for utdannelsen her i landet!!!
Dette er bare noen eksempler fra en lærebok på over 400 sider, jeg er rystet. Jeg holder på å lære meg norsk språk bedre, og for å kunne gjennomføre det, må jeg for pokker pine meg gjennom slik møkk-litteratur. Ja, forutsatt at jeg vil ha papirer på min utdannelse selvsagt, det går jo fint å lære seg bedre norsk uten å gå på skole eller ta noen offisiell utdannelse, ja faktisk vil jeg påstå at man klarer seg langt bedre i norsk uten slike lærebøker, enn man gjør med. Det jég har lært av å studere norsklærebøkene på gymnas- og universitetsnivå er utvilsomt psykopatologi, "læren om syke sjeler". Jeg utnevner meg selv til Psykopatolog.
De siste årene har min gjennomgang av skoleverkets lærebøker forholdt seg mer som studier i psykopatologi enn noe annet. Konklusjonen er klar; skoleverket og dets lærebøker er sykt, gjennomført forpestet av fremmede (jødiske) tanker og mål! Med den læren vi mates med der er det ikke rart barna våre fødes uten penis og med flere allergier enn hår på hodet (ja, for hår i ansiktet får de jo aldri). Jeg husker det var snakk om at det stinket bensin av hjernen på en død bekjent sniffer av en venninne av meg, han var obdusert og når obdusenten åpnet hodet slå bensinstanken imot ham. Dere skulle bare visst hva det stinker av sjelen til de med høy utdannelse. Det lukter ikke friskt.
Dødskammeret
Mange vil kanskje tro at jeg er imot utdannelse siden jeg sier dette. Nei, det er jeg ikke, på ingen måte, men jeg er imot den "utdannelsen" vi kan få, og får idag. Barneskolen og barnehagen er innledningen til den totale ødeleggelsen av det sterke og friske mennesket, her skal grunnlaget for ødeleggelsen dannes. Vi skal sitte så og så lenge på skolebenken, vi skal synge masse jødisk-kristne sanger, vi skal sosialiseres, vi skal formes etter et bestemt mønster satt av jøder og rødstrømpede kommunisthorer!
Gangen utenfor klasserommet er det siste rommet vi får leve i. Livet til de fleste nordmenn sluttet nettopp her, for inne i klasserommet ble det tatt ifra fra, de ble drept. Ikke fysiske sett tatt livet av, men åndeligt og intellektuelt avlivet!
For meg tonet livet seg som noe fint, helt til jeg ble tvunget til å begynne i barnehagen. 3 år gammel klatret jeg over gjerdet på barnehagen, og løp hjem. Jeg rømte! Dette var bare første gangen. Fra jeg var 3 år gammel, til jeg ble seks år gammel ble jeg skilt fra min mor, gråtende fem dager i uken, det samme var situasjonen det året jeg gikk på skole i Irak. Jeg hatet barnehagen, alle barnehagene jeg ble tvunget i, og jeg lærte å hate "kvinnefrigjøringen" (les; barnemishandlingen). Min mor var en "suksesskvinne", en som var i arbeid som min far. Som "alle" unge foreldre hadde mine dårlig råd, vi bodde i gamle rekkehus og kjørte rundt i en gammel Renault 4 (tror ikke den modellen eksisterer lenger, jeg har i alle fall ikke sett noen på mange år), så min mor måtte også arbeide. Det ble bedre etterhvert når de arbeidende foreldrene mine avanserte i sine stillinger, "Hurra!".
Jeg har hørt noen skrekkhistorier om "barnehagementaliteten" (dobbel betydning) på 70'tallet, at barnehage var så flott og fint, at det var en slags "trend" å ha barna i barnehage. En "mirakelkur" for å få "korrekte" unger.
En bergenskvinne sammenlignet det å putte barn i barnehage med lobotomi i et debattprogram på fjernsynet, jeg må si det er den beste sammenligningen jeg kan komme med. Barnehagen tok i alle fall mitt lív, min livsglede. Etter at jeg sluttet i barnehagen har jeg aldri hatt virkelig lyst til å leve, aldri funnet noen ekte glede i livet. Sakte men sikkert tok barnehagen og barneskolen livet av min livsglede. "Lobotomi". Det som er igjen er et liv som skrider frem på pliktfølelse, plikt til å gjøre det bedre for de som kommer etter meg. Jeg har ingenting imot å ta liv, men å ødelegge liv byr meg sterkt imot! Og i utspekulert konspirasjon ødelegger barnehagen og skolen sammen livene våre.
Det er ikke bare jég som har mistet livet mitt på grunn av "kvinnefrigjøring", dette gjelder all ungdom født etter at barnehagene kom i drift. "Barnehage", ja vi kan vel like gjerne kalle det for konsentrasjonsleire, hvor feministsvinene konsentrerer ungene sine mens de utvikle maskuline trekk i sjelen sin i mellomtiden!
Gymnaset er den mest intense fasen av jødifiseringen av elevene! Universitetet er en videreføring av denne intense jødifiseringen, men gymnaset er gale nok i seg selv, gale nok til å utrydde den siste rest av sunnhet i elevenes sjel! Noen overlever vel, men det er ytterst få. Universitetet skal erstatte tomrommet der sjelen var, med en jødisk sosialist-sjel, det er den samme sjelen alle elevene får, alle skal males i én farge!
Utdannelsen er bare en heldig bi-effekt til dette, unnskyldningen jødemakten bruker for å få lurt oss inn i deres sataniske maskineri! "Nazistene" puttet funksjonshemmede, sigøynere og jøder i konsentrasjonsleire, idag puttes alle barn og all ungdom i konsentrasjonsleire!
Så hva er alternativet? Alternativet er mødre som er hjemme med barna sine, fedre som jobber nær hjemmet, som på bondegårder, og foreldre som vier mer tid og krefter på barna sine. Jég kan ikke tenke meg noe annet enn å være hjemme med barna mine, å undervise for dem og leve sammen med dem som fedre skal. All undervisning kan gjøres via lek, eller gjøres til lek, og på den måten kan vi gi undervisning en plass i hjertet i barna, istedenfor å gi den en plass i hatet og mistrivselen skolen skaper.
Jeg husker ennå det min far lærte meg, ikke bare det han lærte meg, men også hvordan, hvor og i hvilke omgivelser, og hvem andre som var tilstede hvis noen i det hele tatt. På nedsiden av rekkehuset i Odinsvei, da jeg var 5-6 år gammel såvidt jeg husker, lærte han meg hvordan jeg skulle holde kniven, at jeg aldri skulle smi mot meg, men at jeg skulle smi fra meg, han lærte hvordan jeg skulle rekke kniven til andre om de ba om den. Han sto over meg og bøyde seg ned for å vise meg, så satt han seg ned på det ene kneet, vèd sto oppstilt langs husveggen, og ingen andre var der, bare meg og min far, med en liten tollekniv med rødt håndtak. Alle knutene og navnene på knutene lærte jeg av ham sammen med min bror mens vi stod på bryggen han hadde snekret selv rett utenfor Fitjar på Stord på landstedet vi ferierte på om somrene. En svart brygge, malt med tjære tror jeg. Vi øvde oss med grått tau på en bjelke som stakk opp og som fungerte som hjørnestøtte på bryggen. Halvstikk og båtmannsknopp med flere.
Jeg kunne fortsatt med å eksemplifisere ting jeg lærte av min far, og som jeg dermed har et godt forhold til, men dette får holde. Poenget er at det han lærte meg, eller det min mor lærte meg, forbinder jeg med noe positivt, mens alt som jeg har lært på skolen - det lille jeg lærte der - forbindes med noe utelukkende negativt, med tvang og trusler! Med unntak av akkurat det å lære å skrive og lese, å telle og grunnleggende regning, så har jeg ikke lært noe som helst på skolen. All historie, rettskriving utover det grunnleggende, matematikk, fysikk, biologi, religion, og så videre, har jeg lært ved å lese bøker selv, ved å ha interesser som utviklet mitt kunnskapsnivå på mange punkter. Skolen var fullstendig bortkastet. Ironisk nok lærte jeg alt de ikke ville jeg skulle lære på skolen - jeg lærte å hate sosialisme, de svake, systemet og jødisk-kommunistiske rødstrømpehorer for eksempel!
Den eneste gode undervisning er den foreldre gir sine barn og den man selv gir seg. Lær barna å lese, å skrive, og noen andre språk, så klarer de resten selv, for alt dette vil dermed forbindes med noe godt og trygt, og dermed vil barna kunne nærmest leke seg frem til en utdannelse. Det vil være gøy å lese, "for mamma lærte meg det". Dét er poenget.